Tittelen på avhandlingen, «Å gripe form for å begripe form. Konkret og abstrakt formforståelse» impliserer at hendenes persepsjoner står sentralt, og at jeg søker å bygge bro mellom ulike kunnskaper fra praksis og teori. I prosjektet studerer jeg mine henders persepsjoner, og – i videre forstand – min kroppslige formforståelse utledet av erfaringene med formingsprosesser og resultater fra syv serier av organiske former modellert i leire. Formutforskningen tar utgangspunkt i grepet. Grepet er i seg selv en urform, og grepets avtrykk preger leirformene som noe opprinnelig. De ferdig modellerte formene fremstår som spor av menneske- (-lig) form. Det gjør at vi kjenner oss igjen i dem og kan forstå form på en måte som berører oss både kroppslig og mentalt.
Som keramiker er jeg i dialog med den plastiske leiren, og material-agency ble på det grunnlaget valgt som en metodisk tilnærming i forskningen. Denne dialogen betyr at leiren har innvirkning på utviklingen av min formståelse. Konkret fungerer grepet som et konkret utgangspunkt for former og formforståelse. Abstraksjon benyttes som analytisk virkemiddel for å forenkle og forsterke formers karakteristiske uttrykk og iboende aktivitet. I mitt arbeid bruker jeg abstrakte verktøy for å frigjøre meg fra faste forestillinger om det jeg tror jeg vet.
The title of my dissertation — ‘Grip to Get a Grip of Form. Concrete and Abstract Comprehension of Form’ — implies that the perceptions of my hands are central and that I seek to merge different types of knowledge rooted in practice and theory. In the project, I study the perceptions of my hands and, in a broader sense, my embodied comprehension of form derived from my experiences with form processes and the results of seven series of organic modelled clay forms. The grip is the starting point of the research. The grip is in itself an archetype, and the modelled forms appear as traces of human (-like) forms. This makes us recognise ourselves in the forms in ways that have an embodied effect and mentally.
As a ceramicist, I am in dialogue with clay, and as such, I chose material agency as an approach in the research. This dialogue means that clay has an impact on the development of my understanding of forms and form processes. Concretely, the grip serves as a starting point for forms. Abstraction is used as an analytical tool to simplify and reinforce the characteristic expressions and inherent activity of forms. In my work, I also use abstract tools to free myself from my fixed notions of what I know.
Tittelen på avhandlingen, «Å gripe form for å begripe form. Konkret og abstrakt formforståelse» impliserer at hendenes persepsjoner står sentralt, og at jeg søker å bygge bro mellom ulike kunnskaper fra praksis og teori. I prosjektet studerer jeg mine henders persepsjoner, og – i videre forstand – min kroppslige formforståelse utledet av erfaringene med formingsprosesser og resultater fra syv serier av organiske former modellert i leire. Formutforskningen tar utgangspunkt i grepet. Grepet er i seg selv en urform, og grepets avtrykk preger leirformene som noe opprinnelig. De ferdig modellerte formene fremstår som spor av menneske- (-lig) form. Det gjør at vi kjenner oss igjen i dem og kan forstå form på en måte som berører oss både kroppslig og mentalt.
Som keramiker er jeg i dialog med den plastiske leiren, og material-agency ble på det grunnlaget valgt som en metodisk tilnærming i forskningen. Denne dialogen betyr at leiren har innvirkning på utviklingen av min formståelse. Konkret fungerer grepet som et konkret utgangspunkt for former og formforståelse. Abstraksjon benyttes som analytisk virkemiddel for å forenkle og forsterke formers karakteristiske uttrykk og iboende aktivitet. I mitt arbeid bruker jeg abstrakte verktøy for å frigjøre meg fra faste forestillinger om det jeg tror jeg vet.
The title of my dissertation — ‘Grip to Get a Grip of Form. Concrete and Abstract Comprehension of Form’ — implies that the perceptions of my hands are central and that I seek to merge different types of knowledge rooted in practice and theory. In the project, I study the perceptions of my hands and, in a broader sense, my embodied comprehension of form derived from my experiences with form processes and the results of seven series of organic modelled clay forms. The grip is the starting point of the research. The grip is in itself an archetype, and the modelled forms appear as traces of human (-like) forms. This makes us recognise ourselves in the forms in ways that have an embodied effect and mentally.
As a ceramicist, I am in dialogue with clay, and as such, I chose material agency as an approach in the research. This dialogue means that clay has an impact on the development of my understanding of forms and form processes. Concretely, the grip serves as a starting point for forms. Abstraction is used as an analytical tool to simplify and reinforce the characteristic expressions and inherent activity of forms. In my work, I also use abstract tools to free myself from my fixed notions of what I know.